Esperanto Viva! Via kvara leciono

La Universala Kongreso de Esperanto er selvfølgelig høydepunktet på esperanto-kalenderen, men det er også mange andre ting som skjer.

lingvo: no-bokmal

C` c` G` g` H` h` J` j` U` u`

For det første har vi småarrangementer rundt Universala Kongreso; vi har antau`kongresoj [før-kongresser] og postkongresoj [etter-kongresser], som egentlig er feriearrangementer, ofte for å se litt av landet hvor Universala Kongreso blir avholdt, eller land i nærheten. Så har vi Junulara Kongreso [ungdomskongressen], og Infana Kongreseto [barnas mini-kongress]. Infana Kongreseto består av barn fra kanskje tredve nasjoner, som alle snakker esperanto i en hel uke (ingen foreldre, bortsett fra gvidantoj [ledere], og driver med forskjellige aktiviteter som barn interesserer seg for) .

Det blir også avholdt mindre arrangementer rundt om i hele verden, alt fra familiaj semajnoj [familie-uker] til skiferioj en la Alpoj [skiferie i Alpene]. De fleste land har en nasjonal konferanse. Dette er stedet hvor esperanto-saken og bevegelsen blir diskutert, men det gir ofte også god mulighet til å praktisere esperanto.

Vi må heller ikke glemme Pasporta Servo [overnattingstjeneste, eg. passtjeneste]. Denne ble i begynnelsen startet av ungdomsseksjonen, men er åpen for alle. Den tilbyr gratis overnatting i esperantisters hjem, så du kan dra på ferie i fremmede land på veldig lavt budsjett. Det viktigste er allikevel at du kommer i kontakt med innbyggerne i landet du besøker, ved hjelp av esperanto. Medlemskap får du ved å kjøpe Pasporta Servo boka, s om utgis hvert år. Denne er gratis, hvis kan tilby ditt eget hjem. Hvis ikke må du betale for den (rundt 120 kr i 1998).

Bildet viser Kastelo Gresillon [Cha^teau Gresillon] nær Loire-dalen. Det ble kjøpt av esperantister, og blir brukt som et kurs og feriesenter. Det er åpent gjennom hele sommeren, og de avholder en barneuke der i p& aring;sken. Jeg tror den hendelsen som blir spesielt anbefalt er Internacia Semajno [Internasjonal uke].

Det finnes en oppdatert kalender med hendelser på Internett.

Nå skal vi utvide ordforrådet ditt litt mer.

Husker du adjektivene: sama [samme], verda [grønn], granda [stor], bona [god / bra], sana [frisk / sunn], kontenta [glad / fornøyd]? Og sub stantivene: samo, verdo, grando, bono, sano?

Vel, vi har prefikset mal-, som forandrer meningen til det motsatte. Så malbona betyr dårlig; malgranda betyr liten; malsama betyr forskjellig; malsana betyr syk; malkontenta betyr misfornøyd.

Vi kan også få: malbono [dårlighet]; malgrando [litenhet]; malsamo [forskjell]; malsano [sykdom / sykhet]; malkontento [misfornøydhet]. Mens ord forrådet ditt vokser, bør du prøve å lage dine egne ord, og du vil merke at det vokser enda raskere.

Nå kan du si: "G`i havas malsaman verdon ol [enn] la herbo [gress]"; "Mi ne s`atas la vinon; g`i estas malbona"; "C`u vi estas kontenta? - Ne, mi estas malkontenta; mi estas malsana".

Du har også lært ganske mange verb: estas [er], trinkas [drikker], s`atas [liker], komprenas [forstår], konas [kjenner (til)], petas [b er om], deziras [ønsker], lernas [lærer], parolas [snakker], havas [har], iras [går], demandas [spør / stiller et spørsm ål], serc`as [leter etter], g`uas [nyter]. Akkurat som at saluton kommer fra salutas [hilser], kommer dankon fra dankas [takker]. Og som du kanskje har gjettet kommer log`as [bor / holder til] fra log`ejo [losjering / bosted].

Du kan også bruke fortidsformen: estis [var], dankis [takket], trinkis [drakk], s`atis [likte], komprenis [forstod], konis [kjente (til)], osv.

Legg merke til hvor uregelmessige disse verbene kan være på norsk, eller andre språk. Tenk deg hvor mye arbeid du har spart deg for, ved bare å lære røttene (est, dank, trink, s`at osv.) og så legge til endinger, istedenfor å måtte lære er, var, har vært; drikker, drakk, har drukket, ... !

Du kan også bruke framtidsformen: estos [skal / vil være], dankos [skal / vil takke], s`atos [skal / vil like] ... Eller kanskje kommandoformen (imperativ): "Estu bona!" [V&ae lig;r god], "Trinku la kafon!" [Drikk kaffen] osv.

Nå kan du legge til mal, hvor det passer: mals`atas [misliker], maldankas ['utakker'] (Du vil kanskje av og til høre barn si maldankon!), malg`uas [Kan du fi nne et ord som passer?]. Du vil kanskje også høre barn si malsaluton! Og så har vi det uformelle maltrinkas!

Det er en annen verbform som du ikke har lært ennå. Av og til vil du uttrykke et verb, uten å vise om det er fortid, nåtid eller framtid, som i "Jeg liker (ikke) å drikke vin". Tiden blir vist med liker. Å drikke blir her kalt infinitiv, og i esperanto er endingen -i. Det blir dermed "Mi (ne) s`atas trinki vinon".

Så, nå som vi har knytt sammen et par løse ender, og utvidet ordforrådet vårt, kan vi følge samtalen mellom Pepe fra Ungarn, og Meziane fra Algerie

Saluton! - Saluton! - Kio estas via nomo? - Mi estas Pepe. - Kiom [hvor mye] ag`a [ag`o = alder] vi estas? - Mi estas dek-unu-jarag`a [dek unu = elleve; jaro = år]. - C`u vi c`ees tas [c`e = ved; c`eesti = delta] la Infanan Kongreseton? - Jes, sed hodiau` [i dag] la infanoj vizitas [besøker] la Universalan Kongreson. - Jes, mi au`dis [hørte] la infanojn kanti [synge]. C`u vi estas ano [medlem] de la infana orkestreto [lite orkester]? - Ne. Mi ludas [spiller] violonon [fiolin], sed mi ne kunportis [kun = med; porti = bringe] g`in. - Kial [hvorfor] vi ne kunportis vian violonon? - G`i ne estas la mia. G`i estas de la muziklernejo en Hungario [Ungarn]. - C`u vi s`atas violoni? - Jes, mi s`atas violoni. - C`u vi trovis viajn gepatrojn [foreldre]? - Ne, nur mia patrino estas c`i tie [c`i tie = her]. Sed nun mi devas [må] iri por la au`tobuso. G`is la. - G`is la.

	Meziane el Alg`erio kaj Pepe el Hungario interparolas.

Du kan altså si Mi estas el Norvegio. Klarte du å henge med? Samtalene våre begynner å bli ganske avanserte nå. Bare legg merke til et par ting. Så du frasen miaj gepatroj? -j betyr flertall, så vi har patro / patro j [far / fedre]; patrino / patrinoj [mor / mødre]. Ge betyr begge kjønn, så gepatroj blir foreldre.

-j blir også lagt til adjektivet mia akkurat som -n i bonan tagon. Også dette gjør språket lettere å tyde i et bråkete rom, eller gjennom støye n fra en kortbølgesender. Så, du ville sagt "Ili estas bonaj gepatroj", eller "Mi havas du bonajn gepatrojn".

La oss se på et par punkter til. Du har allerede møtt kie [hvor] og kio [hva], og du vet at hv- ord på norsk er ki- ord på esperanto. Nå har du også mø tt kiom [hvor mye / hvor mange] og kial [hvorfor].

Det man kan kalle motsatsen til spørreordene, er de stadfestende ordene. Vi kan si det slik: Hvis man kan spørre med ki- ord, kan man svare med ti- ord. F.eks. kan man spørre "Kio?" [Hva?] og svare "Tio!" [Det!]. Dette var ingen intel ligent samtale, men det illustrerer hvordan man kan bruke korrelativene. Dermed har vi lært: "Kie li estas? Tie li estas." [Hvor er han? Der er han.], "Kio estas tio?" [Hva er det?], "Kiom? - Ne tiom!" [Hvor mye? - Ikke så mye!]. Så hvis kial betyr hvorfor, hva betyr da tial?

Ano er et nyttig lite ord, som betyr medlem. Det kan bli brukt som suffiks, som i kongresano [kongressmedlem], orkestrano [orkestermedlem], klubano [klubbmedlem], osv.

Legg merke til at du enten kan si ludi violonon eller helt enkelt violoni. Ordet c`i har ingen direkte oversettelse. Det utrykker nærhet. Tie er der, så c`i tie er her. Tiu er den, så c`i tiu er denne, osv. la i la mia er valgfri. Du kunne på norsk sagt Fiolinen min eller Min fiolin.

Det finnes et supert lite tidsskrift som er laget spesielt for folk som lærer seg esperanto. Det gir alle slags tips, og inneholder tekster som er enkle å lese, såvel som oppdaterte internasjonale nyheter om esperanto på engelsk. D et heter Esperanto Eko, og er tilgjengelig fra Esperanto-Asocio de Britio (140 Holland Park Avenue, London, England, W11 4UF, tlf. +44 (0) 171 727 7821. På norsk har vi Norvega Esperantisto (Esperantobladet). For ungdom har vi det internasjonale tidskriftet Juna Amiko (Ung venn), som lærerorganisasjonen for esperantolærere står bak.

---