Esperanto Viva!

    Via kvina leciono

    Noen mennesker sier at esperanto ikke kan være et levende språk, siden det ikke finnes noen som har det som morsmål.

    lingvo: no-bokmal

    C` c` G` g` H` h` J` j` U` u`

    Det ene følger ikke nødvendigvis av det andre, men det er heller ikke sant. Det finnes nemlig denaskaj [fra fødselen] Esperantistoj.

    Dette skjer ofte hvis foreldrene er fra forskjellige land, og de bruker esperanto som fellesspråk. Mia edzino estas denaska Esperantistino. S`ia patro estis nederlanda kaj s`ia patrino estis angla [engelsk]. Ili log`is en Ro terdamo. Ili parolis Esperanton en la hejmo [hjemme]. Esperanto estis la unua lingvo [språk] por mia edzino. La dua lingvo estis la nederlanda, kaj la tria lingvo estis la angla.

    Vi har holdt tradisjonen ved like. Ankau` niaj [våre; ni = vi] infanoj estas denaskaj Esperantistoj. Vi følte at en tospråklig utdanning var et gode, uansett hvilket språk. Vi sna kket esperanto hjemme, og vi l¾rte dem esperanto før engelsk. Det er mye enklere å gjøre det på denne måten, enn å prøve å innføre et minoritetsspråk etter at de har startet på skolen.

    Universala Esperanto-Asocio har startet en gruppe kalt Rondo Familia [Familiesirkel]. De har et nyhetsbrev, som blir distribuert til familier der esperanto blir snakket. Et mål er å oppfordre esperantister til å snakke esperanto hjemme.

    La foto montras [viser] infanojn c`e Internacia Infana Kongreseto. Kelkaj [noen] el ili [dem] estas denaskaj Esperantistoj.

    Her i Norge har vi også flere familier som har esperanto som dagligspråk, ved siden av norsk og ev. andre språk. Som regel har den ene av foreldrene kommet fra utlandet. Vi har eksempler på at 3 generasjonar snakker esperanto.


    Det er på tide å lære å telle.

    Du kjenner allerede til noen av tallene, som kvardek [førti], kvindek [femti], og et par andre. La oss nå begynne på begynnelsen:

              
    0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
              

              
    nul unu du tri kvar kvin ses sep ok nau` dek
              


    For å få tall fra ti til nitten legger du til dek, dermed blir det dek unu, dek du, dek tri osv. Systemet er helt regelmessig.

    For å få høyere tall (tyve, tredve, førti, osv) setter du dek sist, og gjør det til ett ord: dudek, tridek, kvardek, kvindek, osv.

    Så kommer cent [hundre] og mil [tusen].

    Så, hvis du vil si hvilket år det er, sier du: mil okcent okdek sep [1887 - året da esperanto ble lansert]. mil nau`cent nau`dek sep [1997 - året da dette kurset første gang ble utgitt], dumil [2000], dumil unu [2001], dumil dek kvin, osv.

    Du kan også gjøre tallene om til adjektiver: unua [første], dua [andre], tria [tredje], osv. Dette er altså den kvina leciono.

    Prøv å bruke tallene som uttaleøvelse. Hopp tilbake til unua leciono hvis du lurer på noe. Husk at alle vokalene skal uttales.

    Så, for å bli vant til systemet, prøv å telle på esperanto i dagliglivet. Hvis du spiller terningsspill, si tallet hver gang terningen lander. Jeg husker at jeg telte pendelsvinginger i et fysikkeksperiment på skolen p å esperanto.

    For å si datoer, trenger du måneder. De er: januaro, februaro, marto, aprilo, majo, junio, julio, au`gusto, septembro, oktobro, novembro, decembro.

    For å si "På første januar" sier du "Je la unua de januaro". 'Je' er en nyttig liten preposisjon med 'ubestemmelig mening'. Den blir brukt der ingen andre preposisjoner passer, slik at folk ikk e begynner å misbruke preposisjoner (ord som på, ved, til, i). Nå for tiden blir det hovedsaklig brukt i tidsuttrykk.

    Det finnes en regel som sier at du kan fjerne en preposisjon, hvis meningen allerede er klar, og erstatte den med n-ending. Du kan altså enten si Je la unua de januaro eller La unuan de januaro.

    Nå kan du altså uttrykke enhver dato: La dek-kvinan de marto, dumil dudek sep, osv.

    Du kan også uttrykke enhver tid, når du bare lærer et par ord til. Horo er time, så Klokka fem blir Je la kvina horo. Minutoj er minutter, du kan dermed si Je la kvina horo kaj tridek (minutoj). Hvis du vil spørre om klokka, sier du "Kioma horo estas?" Kiom betyr hvor mye / hvor mange. Legg merke til hvor enkelt du kan endre det til et adjektiv.

    Du trenger også ukedagene. De er: dimanc`o [søndag], lundo, mardo, merkredo, j`au`do, vendredo, sabato.

    Bokstaven j` blir uttalt som stemt sh-lyd, som i de engelske ordene measure og casual. Nå kan du altså si: Mi venos je j`au`do, la dekan de marto. Du vil ogs&a ring; møte en j`au`do eller bare j`au`don for på torsdag.

    Prøv å lese dette brevet høyt:


              
    Kara amiko,

    mi estas ano de Pasporta Servo, kaj mi deziras tranokti [tra = gjennom; nokto = natt] c`e vi je dimanc`o, la kvaran de au`gusto, kun mia edzino kaj tri infanoj. Ni havas filinon (dek-tri-jarag`an), kaj filon (dek-kvin-jar ag`an). Ankau` venos kun ni amikino dek-kvin-jarag`a.

    Ni estos survoje [på vei] de Renkontig`o [møte] de Esperantistaj Familioj [familier] en Bratislava, kaj ni renkontos [vil / skal møte] nian alian filon la postan tagon c`e la Internacia Junulara Kongreso.

    Kore [hjertelig] salutas
    Ian Fantom

              

    ... og svaret:

              
    Karaj geamikoj,

    dankon pro [for] via letero. Jes, ni estos liberaj [frie / ledige], kaj vi estos bonvenaj [velkommen]. Bonvolu [vær så snill] informi [informere] nin je kioma horo vi esperas [håper] alveni [al + ven + i:ankomme]. Se [hvis] vi ne povos trovi la domon [huset], kiam [når] vi alvenos en la urbo, bonvolu telefoni [ringe] al mi.

    Ni vidos vin do la kvaran de au`gusto.

    Kun amikaj salutoj, Manfred.

              

    Da vi kom til byen, stoppet vi så vi kunne ringe og spørre om veien. Manfred svarte med etternavnet sitt:


    Tuj apud tiu parkejo estas mia domo.
    Kirsch. - Saluton! Mi estas Ian Fantom. Ni alvenis en Schm"olln, kaj ni estas ekster [utenfor] Hotelo Baum. Kiel ni atingas [når] vian domon? - Ho [Å], tio [det] ne es tas problemo. Vi jam [allerede] estas proksime al mia hejmo. Vi dau`rigas [fortsetter] la vojon [veien] g`is fino [enden] de la placo [plass] kaj veturas [kj&osl ash;rer] dekstren [til høyre] - transveturas [trans = tvers over] riveron [elv] kaj poste relojn [skinner - som i jernbaneskinner]. Sekvu [følg] la straton, kaj en unuan straton iru dekstren. Tie estas parkejo [parkeringsplass], kaj tuj [øyeblikkelig] apud tiu parkejo estas mia domo. - Do, mi iras dekstren el la placo, trans riveron, trans fervojon [j ernbane - direkte oversatt jern + vei], kaj tuj dekstren denove [igjen (direkte oversatt: pŒ nytt)], kaj tio estas Branntstrasse. - Ekzakte [akkurat]. - Dankon. Ni vidos vin baldau`. - Ni g`ojas [g`ojo: g lede, så g`ojas: gleder (oss)] je via vizito. - Dankon! G`is la! - G`is!
              

    Ordet dekstren viser retningen. n-ending er delen som viser retningen, så dekstre betyr på høyre side og dekstren betyr til høyre. På sam me måte betyr en (la) unuan straton inn på den første veien. På samme måte er maldekstre på venstre hånd, og maldekstren er til høyr e. Mal betyr selvfølgelig motsatt av.
    Ni alvenas c`e la domo.


    Oppgaver

    Din første oppgave, er å oversette telefonsamtalen ovenfor til norsk.

    For enkelthets skyld er den gjentatt her (uten hintene!):

    Kirsch. - Saluton! Mi estas Ian Fantom. Ni alvenis en Schm"olln, kaj ni estas ekster Hotelo Baum. Kiel ni atingas vian domon? - Ho, tio ne estas problemo. Vi jam estas proksime al mia hejmo. Vi dau`rigas la vojon g`is fino de la placo kaj veturas dekstren - transveturas riveron kaj poste relojn. Sekvu la straton, kaj en unuan straton iru dekstren. Tie estas parkejo, kaj tuj apud tiu parkejo estas mia domo. - Do, mi iras dekstren el la placo, trans riveron, trans fervojon, kaj tuj dekstren denove, kaj tio estas Branntstrasse. - Ekzakte. - Dankon. Ni vidos vin baldau`. - Ni g`ojas je via vizito. - Dankon! G`is la! - G`is!

    Din andre oppgave, er å oversette følgende tekst til esperanto:

    Ian, telefon til deg. - Jeg kommer. Hallo. - Hallo. Jeg er medlem av Passtjenesten, og jeg er i London. Kan [rajti*] jeg få overnatte hos deg? - Når? - I dag [Hodiau`]. - Ja. Kommer du med tog? - Ja. - Nå ;r ankommer du? - Jeg kommer til å være på stasjonen klokka tre. - Huset ligger tyve minutter unna [for]. Jeg møter [renkonti] deg på stasjonen. - Takk. - Ha det. - Ha det.

    *: her skal du ikke bruke povi, for det dreier seg ikke om du 'klarer' å gjøre noe, men om du kan få lov, da bruker du i stedet verbet rajti, som betyr 'å ha rett på'.

    Denne var litt vanskelig. Fant du ordet for 'overnatte'? Ikke glem n-ending på tyve minutter fra stasjonen. Fikk du tak i "Kommer du med tog" - hva slags tid er det egentlig? Og hva er ordet for telefon - du kjenner allerede til telefonu!

    Skriv inn her, hvis du har noen meldinger til læreren din:

    Skriv nå inn navnet og e-postadressen din, nøyaktig som du gjorde i leksjon en.

    Fornavn:
    Etternavn:
    E-postadresse:
    Hvis du har forandret e-postadressen din, vær så snill og skriv inn din gamle her:

    Nå: eller:


    Hvis du har problemer når du klikker på Send-inn-knappen, er det råd tilgjengelig.

    Arbeidet ditt vil bli rettet og sendt tilbake så fort som mulig.

    Mens du venter, kan du øve deg på alt du nå har lært. Ideelt sett bør du finne en venn du kan øve med!

    To ordlister som er tilgjengelige: Esperanto-Engelsk og Engelsk-Esperanto.

    En liste over innholdet i 'Esperanto Viva!'-kurset er tilgjenglig. (Neste leksjon)


    Utgitt av Viva Languages.
    Oversatt av Stian Håklev.
    (c) IDF 1996-2002
    lingvo: no-bokmal, laste kompilita: iso 2002 05 27 14:31:53 UTF